ALENE

Alene. Igjen. P morgenen. Det er deilig. Det var det jeg ville. Alle har dratt. Perfekt. Jeg trengte vre litt alene n. Jeg tror ikke jeg ser fysisk drlig ut. Jeg er det ikke heller. Men jeg fler meg elendig. Innvendig. Og mrbanket. Trtt.

S mye tid, s deilig. Dette er frihet! Jeg kan gjre alt. Eller ingenting. Begge deler er godt nok for meg. Hva blir det s? Musikk, tror jeg. Ja, definitivt musikk. Og s mat, kaffe, penn og papir. Jeg legger bort mobilen. Jeg tror det er det jeg gjr mest av om sommeren, legger bort mobilen. Frihet kalles det. Jeg tenker knapt over det. Men det er deilig.

Hvorfor liker jeg vre alene? Jeg vet ikke, det er vel bare snn jeg er. Noen er snn, snn som meg. Litt innadvendt, kanskje introvert, trives i eget selskap, blir sliten av for mye sosialisering. N ja, mer om det en annen gang. #deterironisk . N har jeg vrt sammen med noen lenge. Det fles i alle fall lenge for meg, lenge nok. Kanskje det var derfor det brast i gr, derfor jeg brast. Kanskje jeg rett og slett trengte vre litt alene. Er det for mye be om? Nei, antakeligvis ikke. Nei, det er ikke det.

Jeg er alene n. Det er deilig, som sagt. Dette skal jeg nyte.

?

Jeg er ikke alene lenger. Det kom noen. Nei. Her som det begynte bli riktig s hjemmekoselig. Jeg var jo nesten helt flelsesmessig stabil n. En eller to timer til hadde s absolutt ikke skadet. Det hadde vrt riktig s deilig. Her satt jeg rolig og fredelig, hrte p musikk, tenkte, skrev, drodlet litt for meg selv. Det var stille, behagelig. Tken foran ynene hadde s vidt begynte lette.

I det store og det hele gjr det ingenting. Kanskje var det egentlig bra at det kom noen. Ja, antakeligvis. Bra for meg. For jeg burde jo ikke vre alene, jeg vet det. Jeg kjenner meg selv godt nok til vite det. Ja, antakeligvis var dette det beste for meg.

?

Jeg er nesten alene. Det er ingen rundt meg, jeg er alene i dette rommet, i denne etasjen. Jeg er ikke alene i huset, noen kom hjem. Jeg vet at det sitter noen i etasjen over meg. Det er vel kanskje det beste som kunne ha skjedd. Ja, jeg er temmelig fornyd med det. Jeg smiler, igjen, undertrykker en liten latter. Her hvor jeg sitter, nesten alene, kan jeg hre p musikk, lavt. Jeg kan skrive, uforstyrret. Jeg kan se p film, eller hva jeg vil. Det er frihet, som sagt. Men jeg kan ikke gjre det. Og det er bra. Det er bra, jeg vet det. At det sitter noen ovenp er bra for meg. Det holder meg i sjakk, i rute. Det er som en vokter. Det sitter noen ovenp og vokter over meg. Det er en god flelse for jeg vet at det er bra for meg. Jeg kan jo nesten ikke vre alene n. Fr, ja. Forhpentligvis senere ogs. Men ikke akkurat n. Denne tiden har vrt og er fortsatt vanskelig. Derfor er det bra at Vokteren sitter og passer p. Derfor er det bra at Vokteren gir meg litt frihet, lar meg vre litt alene.

 

-H.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Helly S. B.

Helly S. B.

22, Hyanger

ikke enn.

Kategorier

Arkiv

hits